1.1. Slik bygger du et LFS-system

LFS-systemet vil bli bygget ved å bruke en allerede installert Linux-distribusjon (for eksempel Debian, OpenMandriva, Fedora eller openSUSE). Dette eksisterende Linux-systemet (verten) vil bli brukt som utgangspunkt for å tilby nødvendige programmer, inkludert en kompilator, linker og shell, for å bygge det nye systemet. Velg alternativet “utvikling” under distribusjonsinstallasjonen for å få tilgang til disse verktøyene.

Som et alternativ til å installere en egen distribusjon på maskinen din, kan det være lurt å bruke en LiveCD fra en kommersiell distribusjon.

Kapittel 2 i denne boken beskriver hvordan du oppretter en ny Linux partisjon og filsystem. Dette er stedet hvor det nye LFS-systemet skal kompileres og installeres. Kapittel 3 forklarer hvilke pakker og oppdateringer som må lastes ned for å bygge et LFS-system, og hvordan du kan lagre dem på det nye filsystemet. Kapittel 4 diskuterer oppsettet av et passende arbeidsmiljø. Les kapittel 4 nøye, da det forklarer flere viktige problemer du må være klar over før du begynner å jobbe deg gjennom kapittel 5 og utover.

Kapittel 5 forklarer installasjonen av et antall pakker som vil danne den grunnleggende utviklingspakken (eller verktøykjeden) som brukes til å bygge det faktiske systemet i kapittel 6. Noen av disse pakkene er nødvendige for å løse sirkulære avhengigheter - for eksempel for å kompilere en kompilator, trenger du en kompilator.

Kapittel 5 viser deg også hvordan du bygger en første pass på verktøykjeden, inkludert Binutils og GCC (første pass betyr i utgangspunktet at disse to kjernepakkene vil bli installert på nytt). Neste trinn er å bygge Glibc, C-biblioteket. Glibc vil bli satt sammen av verktøykjetting-programmene som er bygget i første passering. Deretter vil en ny passering av verktøykjeden bygges. Denne gangen vil verktøykjeden dynamisk knyttes opp mot den nybygde Glibc. De resterende kapittel 5-pakkene er bygget med denne andre passverktøykjeden. Når dette er gjort, vil LFS-installasjonsprosessen ikke lenger være avhengig av vertsdistribusjonen, med unntak av den kjørende kjernen.

Denne innsatsen for å isolere det nye systemet fra vertsdistribusjonen kan virke overdreven. En fullstendig teknisk forklaring på hvorfor dette gjøres er gitt i kapittel 5.2, “Tekniske merknader for verktøykjede”.

I kapittel 6 er hele LFS-systemet bygget. Chroot-programmet (endre rot) brukes til å gå inn i et virtuelt miljø og starte et nytt skall hvis rotkatalog vil bli satt til LFS-partisjonen. Dette ligner veldig på å starte på nytt og instruere kjernen til å montere LFS-partisjonen som rotpartisjon. Systemet gjør ikke en omstart, men bruker i stedet chroot fordi det å lage et oppstartbart system krever ekstra arbeid som ikke er nødvendig ennå. Den største fordelen er at "chrooting" lar deg fortsette å bruke vertssystemet mens LFS bygges. Mens du venter på at pakkesamlingene skal fullføres, kan du fortsette å bruke datamaskinen som normalt.

For å fullføre installasjonen, er den grunnleggende systemkonfigurasjonen satt opp i kapittel 7, og kjernen og oppstartslasteren er satt opp i kapittel 8. Kapittel 9 inneholder informasjon om å videreføre LFS-opplevelsen utover denne boken. Etter at trinnene i denne boken er implementert, vil datamaskinen være klar til å starte på nytt i det nye LFS-systemet.

Dette er prosessen i et nøtteskall. Detaljert informasjon om hvert trinn blir diskutert i de følgende kapitlene og pakkebeskrivelsene. Elementer som kan virke kompliserte vil bli avklart, og alt vil falle på plass når du tar fatt på LFS-eventyret.

Forrige Hjem Neste