7.5. Generell nettverkskonfigurasjon

7.5.1. Opprette konfigurasjonsfiler for nettverksgrensesnitt

Hvilke grensesnitt som bringes opp og ned av nettverksskriptet, avhenger vanligvis av filene i /etc/sysconfig/. Denne mappen skal inneholde en fil for hvert grensesnitt som skal konfigureres, for eksempel ifconfig.xyz, der “xyz” skal beskrive nettverkskortet. Grensesnittnavnet (f.eks. Eth0) er vanligvis passende. Inne i denne filen er attributter til dette grensesnittet, for eksempel dens IP adresse(r), nettverksmasker og så videre. Det er nødvendig at stammen til filnavnet er ifconfig.

Hvis prosedyren i forrige del ikke ble brukt, vil Udev tildele nettverkskortgrensesnittnavn basert på systemets fysiske egenskaper som enp2s1. Hvis du ikke er sikker på hva grensesnittnavnet ditt er, kan du alltid kjøre ip link eller ls/sys/class/net etter at du har startet systemet.

Følgende kommando oppretter en eksempelfil for eth0 enheten med en statisk IP-adresse:

cd /etc/sysconfig/
cat > ifconfig.eth0 << "EOF"
ONBOOT=yes
IFACE=eth0
SERVICE=ipv4-static
IP=192.168.1.2
GATEWAY=192.168.1.1
PREFIX=24
BROADCAST=192.168.1.255
EOF

Verdiene i kursiv må endres i hver fil for å matche riktig oppsett.

Hvis ONBOOT variabelen er satt til “yes”, vil System V nettverksskriptet hente opp nettverksgrensesnittkortet (NIC) under oppstart av systemet. Hvis det er satt til noe annet enn “yes”, blir NIC ignorert av nettverksskriptet og blir ikke automatisk hentet. Grensesnittet kan startes eller stoppes manuelt med ifup og ifdown kommandoer.

IFACE variabelen definerer grensesnittnavnet, for eksempel eth0. Det kreves for alle konfigurasjonsfiler for nettverksenheter. Filnavnet må samsvare med denne verdien.

SERVICE variabelen definerer metoden som brukes for å skaffe IP-adressen. LFS-Bootscripts pakken har et modulært IP tildelingsformat, og å opprette flere filer i /lib/services/ mappen tillater andre IP tildelingsmetoder. Dette brukes ofte for DHCP (Dynamic Host Configuration Protocol), som er adressert i BLFS boka.

GATEWAY variabelen skal inneholde standard gateway IP-adresse, hvis den er til stede. Hvis ikke, så kommenter variabelen helt ut.

PREFIX variabelen inneholder antall biter som brukes i delnettet. Hver oktett i en IP-adresse er 8 bits. Hvis delnettets nettmaske er 255.255.255.0, bruker den de tre første oktettene (24 bits) til å spesifisere nettverksnummeret. Hvis nettmasken er 255.255.255.240, bruker den de første 28 bitene. Prefikser lenger enn 24 bits brukes ofte av DSL og kabelbaserte Internett leverandører (ISPer). I dette eksemplet (PREFIX=24) er nettmasken 255.255.255.0. Juster PREFIX variabelen i henhold til ditt spesifikke subnett. Hvis utelatt, er PREFIX som standard 24.

For mer informasjon se ifup man siden.

7.5.2. Opprette /etc/resolv.conf filen

Systemet vil trenge noen måter å skaffe Domain Name Service (DNS) navneløsning for å løse Internett domenenavn til IP-adresser, og omvendt. Dette oppnås best ved å plassere IP-adressen til DNS serveren, tilgjengelig fra ISP eller nettverksadministrator, i /etc/resolv.conf. Opprett filen ved å kjøre følgende:

cat > /etc/resolv.conf << "EOF"

# Begin /etc/resolv.conf

 

domain <Ditt domenenavn>
nameserver <IP-adressen til din primære navneserver>
nameserver <IP-adressen til den sekundære navneserveren>

 

# End /etc/resolv.conf
EOF

domain deklarasjonen kan utelates eller erstattes med et search deklarasjonen. Se man siden for resolv.conf for mer informasjon.

Erstatt <IP-adressen til navneserveren> med IP-adressen til DNS som er best egnet for oppsettet. Det vil ofte være mer enn én oppføring (krav krever sekundære servere for tilbakefallskapasitet). Hvis du bare trenger eller vil ha en DNS server, fjerner du den andre navneserverlinjen fra filen. IP-adressen kan også være en ruter på det lokale nettverket.

Google offentlige IPv4 DNS adresser er 8.8.8.8 og 8.8.4.4.

7.5.3. Konfigurere systemvertsnavnet

Under oppstartsprosessen brukes filen /etc /hostname til å etablere systemets vertsnavn.

Opprett /etc/hostname filen og skriv inn et vertsnavn ved å kjøre:

echo "<lfs>" > /etc/hostname

<lfs> må erstattes med navnet som er gitt til datamaskinen. Ikke skriv inn Fully Qualified Domain Name (FQDN) her. Denne informasjonen legges i /etc/hosts filen.

7.5.4. Tilpasse /etc/hosts filen

Bestem deg for IP-adressen, fullt kvalifisert domenenavn (FQDN) og mulige aliaser for bruk i /etc/hosts filen. Syntaksen er:

IP_address minvert.eksempel.org aliases

Med mindre datamaskinen skal være synlig for Internett (dvs. det er et registrert domene og en gyldig blokk med tildelte IP-adresser - de fleste brukere har ikke dette), må du sørge for at IP-adressen er i IP-adresseområdet for det private nettverket. Gyldige områder er:

Privat nettverksadresseområde            Normal Prefix
10.0.0.1 - 10.255.255.254                         8
172.x.0.1 - 172.x.255.254                         16
192.168.y.1 - 192.168.y.254                     24

x kan være et hvilket som helst tall i området 16-31. y kan være et hvilket som helst tall i området 0-255.

Selv om du ikke bruker et nettverkskort, kreves det fortsatt en gyldig FQDN. Dette er nødvendig for at visse programmer skal fungere riktig.

Opprett /etc/hosts filen ved å kjøre:

cat > /etc/hosts << "EOF"
# Begin /etc/hosts

 

127.0.0.1 localhost
127.0.1.1 <FQDN> <VERTSNAVN>
<192.168.1.1> <FQDN> <VERTSNAVN> [alias1] [alias2 ...]
::1 localhost ip6-localhost ip6-loopback
ff02::1 ip6-allnodes
ff02::2 ip6-allrouters

 

# End /etc/hosts
EOF

Verdiene <192.168.1.1>, <FQDN> og <VERTSNAVN> må endres for spesifikke bruksområder eller krav (hvis tildelt en IP-adresse av et nettverk/systemadministrator og maskinen vil være koblet til et eksisterende nettverk). Det valgfrie aliasnavnet(e) kan utelates.

Forrige Hjem Neste